Historie

 

Hovedlåna fra ca. 1860.

Utdrag fra Klæbuboka. Våren 1694 gikk et stort jordras i Haugdalen, det ødela mye av jorda som var dyrket. Gården hadde et areal nede i bygda på ca. 1200 da., derav 100 dyrket. Mye av jorda er brattlendt og tung å drive. Fra gammelt av har Haugum en seter på Sandavatnet under Sandafjellet på Brungmarka. Der oppe har gården også en god del skog. I 1590 har gården 14 merker smør og 28 merker mel i leidangsutgifter. Tienden er i 1608 bare 1 1/2 tønne korn, men i 1664 og utover er den på rundt 5 tønner for året, så gården var etter dette en svært god korngård.

I 1683 finner man for første gang navnet Haugum, som senere mest har vært brukt som familienavn og gårdsnavn. På Haugum var det finere stell enn på de fleste andre gårdene i bygda, fordi gården i lang tid hadde vært sjefsgård (militær). Blant annet hadde de krustallerkener. Da «Skinnfellkallen» fikk se disse utbrøt han: «Tællika hadd me no aller eitt» (han snakket horgbygg; «tallerkener har vi nå aldri spist…»). Gamle lærer Svån fortalte at den stua som sto på Haugum før den som nå står der, var et særsyn. Det var fine malerier rundt veggene. Ståggåveien har alltid vært tung og bratt, og Sjøbyggene trengte en godbit når de var på vei til kirka. Buret på Haugum har både da og senere hatt ord på seg for å være gjestfritt.

Idag har gården ca.60 mål med dyrket mark, 2000 mål med skog. I de bratte terrengene rundt gården beiter hester på sommeren. Sandavollen er en setervoll og Haukoia ei hytte i Brungmarka. I år 2001 ble trønderlåna ferdig restaurert av Ole Arild og Bjørg Kristin Haugum, den har blitt utleid som to boenheter. Smia ble også restaurert noen år etter, nytt tømmer og nytt tak, steingulv ble lagt innvendig.

Arve Kristian og Bina Mari Lien Haugum flyttet på gården i 2013, og overtok sommeren 2016. Siden da har det skjedd mye;) Gården er fortsatt gjestfri, vi ønsker alle som en hjertelig velkommen:)

 

IMG_5148

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close